Ok. En vidblogg. En småflau en sådan.

Du finner meg på Playstation med nicket “Radiomann”. Vi synges?

Da har dagene kommet. De såkalte NAV-dagene. Dagene man venter på penger fra NAV. Om de kommer er det vel ingen som vet, men jeg er altså arbeidsløs. Siste dagen på P5 ble avsluttet med kake og en kokebok på 760(!) sider. Så nå skal det kokkeleres, men utenom dette er dette slik en dag ser ut:

06:00 Alarm
07:15 Står opp
08:00 Frokost eller ikke
09:00 Spiller litt PS3
11:00 Tar fram macen, ser igjennom Google Reader, Facebook, Twitter før jeg hiver meg ut på Finn Jobb
12:00 Lunsj – noe random mat
13:00 Do
14:00 Spille litt mer PS3 / Se på en DVD
16:00 Glane ihjel Finn
16:30 Lage mat
17:38 Kysse kjæresten
17:40 Gjøre ingenting
22:00 Sove

Noen tips til hva en arbeidsløs stakkar kan gjøre?

Vi trenger hjelp. Ikke psykologisk, men kunstnerisk. Vår leilighet (som helt siden vi fant den på Finn har blitt kalt “furuhelvette”) skal få litt fyll på veggene. NEI, din alkoholiserte nisse. Jeg mener ikke alkofyll, men kunstnerisk fyll på treveggene våre. Det er der du kommer inn i bildet. For sjekk dette:

JA, det er en nokså fin TV, med veldig gode høytalere ved siden av. Men i tillegg til dette ser man at det er litt for mye rom over TVen. Her vil vi ha litt kunst. Eller, noe slags maleri/bilde eller whatever. Det er jo egentlig her vi er litt som noen spørsmålstegn. Vi vil muligens ha et bilde av New York, men det er temmelig klisjè. Noe 8bit hadde vært kult. Bilde av noe annet på lerret hadde vært konge.

Nei, vi trenger hjelp. Vet du om et bilde som ville passet? Bilde av naboen din? Noe kunstverk du har laget da du kjedet deg GØRR under sommerferien du alltid lengter til? Tips, råd og smil mottas med… ja, noe så kreativt som et stort smil.

Høst betyr loppemarkeder. De popper fram like ofte som kviser på tenåringsgutter. Hønefoss er intet unntak. Iløpet av helgen var det hele 3 loppermarkeder i området. En var det den o`hellige Gud sine disipler som arrangerte langt ute blandt store jorder og traktorer. Der var det stort sett bibler, brente CDs med Oslo Gospel Choir og fotvarmere. Great.

Men midt i Hønefoss befant det seg skatter. Skatter så unike at man like gjerne burde vært med i en Sabeltannfilm(eh). Blandt gamle kontorstoler, kjøleskap som luktet en blanding av råtten tomat og sur melk og hopperen Anders Jackobsen fant vi det vi var ute etter. Denne boken:

Ja, helt korrekt. En bok om eldgamle lampeskjermer. Boken inneholder tips til hvordan man skal vedlikeholde disse lampeskjermene, hvilke lampeskjermer som er _inn_ og en haug med bilder av de skjønne skjermene. Bare sjekk midtsiden:

Så, nå sitter vi her og glaner igjennom boka med et stort smil om munnen. Nå er livet komplett!

Det var en gang et stk. Joakim som skulle ta bussen til Oslo med sin nye iPhone4. Etter at bussen kjørte nærmere busstoppet tok han av seg ørepluggene sine, puttet de inn i boksen sin og gikk ut av bussen. Problemet var at han glemte iPhone4.

Tro det eller ei, men det tok to timer før jeg forstod at jeg manglet min gode venn. Jeg ringte til Timeekspressen som kunne fortelle at mobilen hadde vært med på turen tilbake til Hønefoss, og ligget på akkurat samme plassen. Takk gud for at det ikke er en random buss i Oslo jeg tar. Uansett, over til det dette egentlig handler om. Kjeks. Det måtte feires at mobilen ble funnet, og derav skulle jeg kjøpe kjeks til torsdagens sending. Og da høres det slikt ut:

Her ser dere en safaripakke. Dette er hva jeg forguder. Men egentlig er bildet tatt for at dere skal se hvor fin TV jeg har. Ikke sant?

og her kommer lyden jeg egentlig lovte for et par avsnitt siden:

Altså, jeg tar en kjeks. Ser at det er 5 sekunder igjen av Rihanna. Får panikk, kjapper meg å ete, men rekker det ikke før jeg må prate. For jeg MÅ prate. Det var jo tross alt siste stikk. Så, sånn går nå dagan. Min siste livesending på P5 forøvrig.

Jeg har tatt buss hver dag i en lang periode. Fra Hønefoss til Oslo og tilbake igjen. Jeg er ikke alene på bussen. Du vil sikkert tenke det at jeg er den rareste på ruten, men neida. Jeg deler nemlig buss med disse snodige karrakterene:

foto thomas hawk @ flickr

Damen som er redd veien har rødt hår og ser alltid bort fra veien. Hun blir kjørt med bil til bussholdeplassen, går ut og ser konsekvent ut mot et jorde helt til bussen kommer. Jeg tror hun er veldig redd asfalt og vei.

Damen som alltid sniker er en dame som alltid kommer i siste liten på bussholdeplassen. Der har vi allerede stilt oss opp på en rekke hvor førstemann står helt til høyre og de som kommer sist føyer seg til venstre. Når denne lille fjolla kommer, går hun rett forbi alle, smiler og steller seg til rette for å løpe inn i bussen først.

Tiggeren har tatt bussen med meg fra Oslo til Hønefoss. Han har jeg tidligere sett skjelvende rundt i Karl Johan med en Narvesen-kopp. På bussen setter han seg ned, lukter bæsj (ja, really) og gumler i seg mye. Da mener jeg mye. Han spiser og spiser hele turen, drikker halvtomme brusflasker og smatter i et sett. Det sitter sjelden noen foran, bak eller ved siden av denne mannen.

Mannen som klapper i hendene er en av utenlandsk opprinnelse som flere ganger har satt rompa si på Hønefossbussen. Han begynner pluteselig og klappe og hilse i lufta når han sitter på i bussen. Spesielt i tunneller, der han tror at vi ikke ser at han har sin egen klappestund.

Mannen som glemmer at klokka er 18 og har med seg hund er en jeg alltid har trodd er uteligger. Han finner alltid randoms for å prate med. Eller han prater, de andre nikker og sier “hehe”. Han har alltid med seg en hund, men får hver gang beskjed at “dette er 18-bussen. Dette er den eneste bussen om dagen hvor det ikke er lov med hund”.

Damen som tar bilder av fjell er rar. Hun satt under en hel busstur, tok bildet ut av vinduet. Der var det fjell, fjell, fjell og et eller annet tre. Ikke vet jeg om hun samler på nærbilder av fjell, men hun fikk iallefall et par hundre nye bilder i samlingen etter den turen.

Dette er bare NOEN av de jeg deler bussturen med til og fra Oslo hver dag. I tillegg til meg.

Øyafestivalen er over. Riktignok er det en uke siden det er over, men det er vel kjent at når man kommer hjem klokken 20, legger seg 22 og drar på jobb 08, så blir det ikke mye tid til redigering. Men en helg er god å ha. Her er det jeg fikk tatt opp av Øya før Flippen min sa goooodbye.

Jeg vil nå egentlig anbefale deg å se den i HD…

Det var artig. Møtte Guro, som jeg tror er Norges mest sjenerte jente, men hallo! Hu er rå. Leita stadig etter @urke, men fant jo etterhvert ut at jeg aner jo ikke hvordan han ser ut. Så flere andre raringer på min ferd over gjørmehav, ødelagte bardisker og griselange ølkøer. Forresten, en pizzabolle med bare grønnsaker kosta 55,- på Øya.

Takk for Øya10!