Jeg har tatt buss hver dag i en lang periode. Fra Hønefoss til Oslo og tilbake igjen. Jeg er ikke alene på bussen. Du vil sikkert tenke det at jeg er den rareste på ruten, men neida. Jeg deler nemlig buss med disse snodige karrakterene:

foto thomas hawk @ flickr

Damen som er redd veien har rødt hår og ser alltid bort fra veien. Hun blir kjørt med bil til bussholdeplassen, går ut og ser konsekvent ut mot et jorde helt til bussen kommer. Jeg tror hun er veldig redd asfalt og vei.

Damen som alltid sniker er en dame som alltid kommer i siste liten på bussholdeplassen. Der har vi allerede stilt oss opp på en rekke hvor førstemann står helt til høyre og de som kommer sist føyer seg til venstre. Når denne lille fjolla kommer, går hun rett forbi alle, smiler og steller seg til rette for å løpe inn i bussen først.

Tiggeren har tatt bussen med meg fra Oslo til Hønefoss. Han har jeg tidligere sett skjelvende rundt i Karl Johan med en Narvesen-kopp. På bussen setter han seg ned, lukter bæsj (ja, really) og gumler i seg mye. Da mener jeg mye. Han spiser og spiser hele turen, drikker halvtomme brusflasker og smatter i et sett. Det sitter sjelden noen foran, bak eller ved siden av denne mannen.

Mannen som klapper i hendene er en av utenlandsk opprinnelse som flere ganger har satt rompa si på Hønefossbussen. Han begynner pluteselig og klappe og hilse i lufta når han sitter på i bussen. Spesielt i tunneller, der han tror at vi ikke ser at han har sin egen klappestund.

Mannen som glemmer at klokka er 18 og har med seg hund er en jeg alltid har trodd er uteligger. Han finner alltid randoms for å prate med. Eller han prater, de andre nikker og sier “hehe”. Han har alltid med seg en hund, men får hver gang beskjed at “dette er 18-bussen. Dette er den eneste bussen om dagen hvor det ikke er lov med hund”.

Damen som tar bilder av fjell er rar. Hun satt under en hel busstur, tok bildet ut av vinduet. Der var det fjell, fjell, fjell og et eller annet tre. Ikke vet jeg om hun samler på nærbilder av fjell, men hun fikk iallefall et par hundre nye bilder i samlingen etter den turen.

Dette er bare NOEN av de jeg deler bussturen med til og fra Oslo hver dag. I tillegg til meg.

Øyafestivalen er over. Riktignok er det en uke siden det er over, men det er vel kjent at når man kommer hjem klokken 20, legger seg 22 og drar på jobb 08, så blir det ikke mye tid til redigering. Men en helg er god å ha. Her er det jeg fikk tatt opp av Øya før Flippen min sa goooodbye.

Jeg vil nå egentlig anbefale deg å se den i HD…

Det var artig. Møtte Guro, som jeg tror er Norges mest sjenerte jente, men hallo! Hu er rå. Leita stadig etter @urke, men fant jo etterhvert ut at jeg aner jo ikke hvordan han ser ut. Så flere andre raringer på min ferd over gjørmehav, ødelagte bardisker og griselange ølkøer. Forresten, en pizzabolle med bare grønnsaker kosta 55,- på Øya.

Takk for Øya10!

Jeg fikk i oppdrag av MyTrendyPhone å sjekke ut et par headset, nærmere bestemt Sennheiser OMX 80. Her er mitt resultat:

Etter å ha levd med Beatsene mine i en liten stund nå var jeg jo lettere lydbortskjemt, men for å teste nye ørelurer må nytt sinn til. Teknologien har etterhvert kommet et godt stykke. Fra å stort sett bare handle om proppene man fikk til å “henge” utenfor ører til dagens in-ear. Det er ingen tvil om at in-ear gir oss best lyd, mens hengeproppene gir ørene litt mer fred. OMX 80 er av disse hengeproppenes tid, og det ble da litt spennende å sjekke om det faktisk er mulig å få god lyd fra slike.

OMX 80 gir meg en grei lydopplevelse. Den sprekker ikke på diskanten som en god del billige ørepropper har en lei tendens til. Den gir meg en opplevelse av at jeg får med meg det meste i lydbildet, MEN….

Det er alikevel er stort frafall av bass, noe vanlige “hengepropper” gjør pga dens oppbyggelse. Den har også et litt for hardt trøkk på midttonene, som fort gjør at lyden smaler seg i midten og ikke får lytterens store oppmerksomhet. Det tok ikke så lang tid før savnet kom. Savnet etter gode ørepropper som samtidig som man får god lyd, skjermer skrik på bussen osv. Det er ingen tvil om at dette er spesialdesignete ørepropper for sportsbruk. Ved hjelp av hanken som er med proppene holdes det på plass når du løper, går osv. Vanligvis vil man også oppleve endel lednignsstøy, noe som er frafallende fra denne modellen.

Lydmessig, ingen gode hengepropper. Bruksmessig, veldig god for joggere. Prismessig, billig (298).

Og hvordan det gikk på Øya? Jo, fantastisk. Sliten i alle mulige slags deler av kroppen. Men jeg har fått meg iPhone4!

Nå sitter du der og egentlig ikke ønsket å trykke på linken. Linken der det stod “øya fredag”. Du er nemlig grønn av missunnelse over at jeg har storkost meg et par dager og det enda er et par dager igjen. Woho. Igår var det en deilig dag hvor regnet valgte å ta seg en liten pause, og fram fra grotten kom LCD Soundsystem, Kråkesølv, Lars Vaular, Team Me, Broken Bells og ikke minst Yeasyer som måtte tåle en strømstans etter et par låter. Høydepunktet fra gårsdagen var uten tvil Jonsi og hans herlige og magiske konsert. Sammen med et kult og iøyenfallende sceneshow med video og behagelig lys ble det en kanonavslutning på torsdagen.

Dette er dagens topp 3 på Øya:

John Olav Nilsen og Gjengen
De turnerte rundt omkring i hele Norge ifjor og tenker å gjenta denne suksessen etter å ha kommet med et album i mellomtiden. Fra å være de som ga meg en av fjorårets favorittplater kan de kanskje gå til å være de som gir meg den beste konsertopplevelsen i år? Vi får se! Diamanter og Kirsebær

Honningbarna
Lydverket har gitt barna gode ord, og Øyafestivalen selv beskriver de med å starte med “Fy faen, for et band! Dette blir bare helt sykt bra!”. Det lover godt, og jeg gleder meg til honning! Våkn Opp! Få de med deg.

Susanne Sundfør
Hu har levert et magisk album. Gått fra å være en lettere popprinsesse til å bli en dronning av den litt særere popen. Albumet The Brothel gikk til, nesten, bare seksere fra anmelderne og jeg forventer ikke noe annet enn en magisk bra og spesiell opptreden fra Susanne idag. The Brothel.

The Brothel from Susanne Sundfør on Vimeo.

Yo! Da var det morgen. Etter en flotters dag igår hvor vi takker oss selv for valget av å kjøpe inn støvler. Regn, regn og mere regn høljet ned over festivalgjengerne. Det føltes også som om M.I.A. ikke tålte regnet, da det virket som om DJ’en satt beaten på repeat og det eneste M.I.A. klarte å gjøre var å skrike. Gårsdagen inneholdt ikke bare skrikende overeksponerte jenter, men også en som burde bli eksponert mer – LidoLido. En 17-åring som leker med rapen og blander inn sang mens han rapper. Låter knallbra og kult.

The Gaslight Anthem, Ingrid Olava, Air og Thom Hell leverte midt på treet. Ingen høydare fra gårsdagen, men med sol og godt humør idag vil kanskje en islending avslutte en suksessfull øyadag.

Idag skal disse ses på Øya:

Casiokids
Et av de kuleste bandene i Norge. De har terrorisert hjernen min med en bikkje som man aldri vil miste igjen, om fot i hose og mange andre låter. I dag har man mulighet til å se de to ganger på et par timer. Idag er de nemlig tilgjengelig i Skateparken og Enga. Her er de med En Vill Hest.

Yeasayer
Albumet Odd Blood har blitt en favoritt i heimen. Med sine dansepoprytmer har de feiet sin vei fram til mitt hjerte, og når jeg har hørt rykter om at de er veldig gode live blir det vel bare knall. Fra albumet får man blandt annet godbiten til Ambling Alp.

Yeasayer – Ambling Alp from Spy Films on Vimeo.

Jonsi
Vi kjenner jo til Sigur Rós. Hva skjer når frontfiguren går ut og starter sitt eget soloprosjekt? Jo, det blir, etter min mening, enda bedre. Han har visstnok et ufattelig rått liveshow, og det er bare å håpe at han har tatt dette med seg til dagens opptreden. Kos deg med Go Do:

Jónsi – Go Do from Jónsi on Vimeo.

Regner med at du er utrolig missunnelig?

Selveste Joakim avsluttet mandagen med å sende meg en link. En link til en side hvor jeg så meg selv stå rundt å danse. I starten virket det hele meget meningsløs, men du verden så gøy det var etterhvert.

Linken sendte jeg videre til en kollega som rett og slett fikk en god dose med latterkrampe. Sjekk det ut du også, og ikke minst vil jeg anbefale å se nøye på drakten Joakim har valgt å sette på meg. Lekkert, hva?

Se jeg danse fuldansen HER!

Det er ikke så fryktelig mange timene til vi beveger oss over til den største festivalen i Norge, Øyafestivalen. Spenningen i leiligheten er til å ta og føle på nå som det pakkes til festival. Mens det pakkes må det lyttes til litt Øyamusikk. Øya har plukket sammen en god blanding artister, og her er et par av favorittene:

The XX – Islands

Et kongelig band som kommer til å sette prikken over i-en under Øya med å avslutte lørdagen. Kanskje ikke like heftig dansbar avslutning som fjorårets fra Røyksopp, men at det kan bli en bra musikkopplevelse tviler jeg ikke på.

The Gaslight Anthem – American Slang

American Slang er mitt favorittalbum i disse dager. Flere av låtene fra albumet svirrer rundt i hodet, og det skal bli mer enn suverent å se de stå på Enga på onsdagen.

John Olav Nilsen og Gjengen - Hull i Himmelen

Fra å ha turnert nesten hele Norge ifjor er det klart for å gjøre det samme dette året. Forskjellen er bare at folk kjenner til deres låter enda mer og dermed blir det enda mer allsang. Fra å være de som ga meg en av fjorårets favorittplater kan de kanskje gå til å være de som gir meg den beste konsertopplevelsen i år? Vi får se!

Ses vi på Øya? Jeg vet at jeg skal møte Guro der!