For Ellie sin musikk tok fatt i meg fra første stund. Førstelåta Guns and Horses, som også var en stor MySpace-hit, var en perfekt start på albumet Lights. Den bare svinger seg like godt rundt i øregangene mine, som Aksel Lund Svindal svingte seg nedover Super-G-bakken under OL. Ellie er god som gull.

Ellie Goulding – Guns and Horses.

For min del er Ellie det som frister aller mest med Hovefestivalen iår, for dette er rett og slett glinsende vakkert fra en av Storbritanias største fremtidige stjerner.

Sjekk ut albummet Lights her:
Spotify
Wimp

I tillegg til å være den som alle engelske musikkritikere snakker om, er hun nå aktuell for Øyafestivalen. Hun har allerede havnet på “Skal-og-må-se-under-øya”-listen min, og det ikke uten grunn. Albummet The Family Jewels er en deilig bolle fylt med det beste slaget snacks.

Marina and the Dimanods – Hollywood

En bolle som for meg er fylt med litt mandig ostepop og til tider småskrikete French Fries. En litt småspesiell blanding, noe som også er særeget for diamanten Marina. Lett pop som er produsert sammen på en utrolig god måte som gjør at alle forventningene til Marina går i oppfyllelse. Jeg vil tippe at Marina blir en av 2010’s største sukseer, sammen med en annen pike… som jeg snart skal nevne.

Hør albumet The Family Jewls her:
Spotify
Wimp

Sunnmøre, Sula kommune. 8. Januar 2009. En tragisk ulykke inntreffer Cecilie og hennes mor. En lastebil suser rett i dem og Cecilie havner på sykehuset og blir konstatert lam. En tragisk historie fra et meget tragisk kryss. Et kryss som til og med Statens Vegvesen har sagt at er “uheldig”, men som de alikevel ikke vil foreta seg noe med. Krysset er en tofelts vei, med avkjørsel i 80-sone, uten avkjøringsfelt. En krysstype som det finnes mange flere av i Norge, og disse er farlige!

Bilde av Cecilie, et par timer før ulykken.

Mor til Cecilie med flere har nå startet en kampanje for å få Statens Vegvesen til å tenke riktig og utbedre dette krysset. Via underskriftskampanje, facebookgruppe og Cecilie sin blogg prøver de å få fram sitt budskap. Hjelp dem du også!

…for man vil neppe ha begge. Begge koster 99,- pr. mnd. og har begge temmelige like fordeler og et par ulemper. Jeg, Jokkebass, tenkte å gi deg et par råd. Følg med.

Utseende
Har kanskje ikke all verden å si, men Spotify er jo kjent for deres meget trause og kjedelig utseende fargemessig, mens WiMP har lagt seg på en lys standard.

WiMP sin førsteside.

Spotify sin førsteside.

Sangutvalg
Etter å ha jobbet med WiMP og Spotify i mange måneder, har man havnet oppe i mange leiteaksjoner etter sanger. Spotify har ikke funnet det, men WiMP har funnet det. Spotify har mistet tillatelse til å spille det, mens WiMP har tillatelse. Jeg har enda tilgode å finne en sang på Spotify som ikke er på WiMP. En annen ting som jeg har lagt til et stort elsk er det at WiMP er mye kjappere ute med nye album en Spotify er. På slippdatoen (mandag) havner som regel albumene til de respektive artistene ut på WiMP rett over midnatt, mens Spotify henger litt etter med kanskje en dag.

Kvalitet
Som en lydidiot er det veldig viktig med god lyd når man hører på musikk. Skal man gå etter lydkvaliteten, velger man IKKE noen av disse tjenestene, da de leverer under CD-kvalitet. Per nå er jeg dog temmelig usikker på hva slags lydkvalitet WiMP kjører, annet enn at de bruker formatet ACC og Spotify PRO går for MP3 (Edit: OGG-koding er korrekt) hvor de ligger på 320-256 kbps.

Husk å velg høy kvalitet under innstillinger for å nyte den beste lydkvaliteten til WiMP.

Husk også å huke av “Enable high bitrate” i valgpanelet til Spotify.

En helt annen kvalitetside er jo selve programmet sin kvalitet. Spotify har laget et helt eget program for dette, mens WiMP har bestemt seg for å bruke Adobe sin AIR-løsning, som jeg føler bare står og trekker ressurser. Her har uten tvil Spotify er godt forsprang, da WiMP fort kan bli ekstremt treg. Et eget program hadde gjort seg for WiMP.

Redaksjonelt
Her kommer et meget viktig element, som gjør at disse skiller lag. Spotify har nemlig dårlig med redaksjonelt innhold. En forside ramset opp med album under en kategori som heter “Whats New?” og en “Top 5″-liste som ikke har beveget seg på et par måneder er det Spotify har å rutte med. WiMP har derimot lagt opp til en mye bedre redaksjonell side, men en forside med nyheter, anbefalte spillelister osv. I tillegg til menypunkter som “Nyheter”, “Vi anbefaler”, “Spillelister”, “Albumlister” og “Sjangerlister” som gjør at man kan henge med på det nye og finne den musikken man leter etter.

Riktignok har Spotify en mye bedre delingsfunksjon når det gjelder spillelister. Mye lettere å dele, samarbeide og lage spillelister der enn det er i WiMP, selv om det også der er fullstendig mulig.

Totalt
Etter å ha testet begge disse to i en god stund nå er det klart for meg hvem som blir mitt valg. Jeg har hatt Spotify Pro i en god del måneder, men brukt det lite siden jeg har hatt WiMP å kose meg med. Hadde ikke WiMP hatt den redaksjonelle siden med anbefalte spillelister også videre, ville jeg nok hatt et mye større dilemma. WiMP vinner på det redaksjonelle og jeg viner farvel til Spotify og roper Hey Ho til WiMP!

Hvordan er det på det mobile markedet? Per nå har ikke WiMP en egen app for iPhone, da den fortsatt ligger til godkjenning. WiMP har til Andorid, mens Spotify Premium har app til begge.

Enig?

Edit: Også verdt å nevne at Spotify også har en gratisversjon med sine ulemper. Dette har altså IKKE WiMP.

MEN det finnes virkelig et stort lyspunkt. Noen bukser. Curlinggutta sine bukser. Der de ligger/står/sitter og skriker ut velvalgte ord som “HARD”, “COME ON” osv. har de på seg en ufattelig kanonfine bukser. Noe av det kuleste jeg har sett i vintersportssammenheng. Rutete golfbukser i rødt, hvitt og blått.

foto: curling.no

8000 mennesker fra inn og utland har meldt seg inn i buksene sin fanclub på facebook. Jeg tviler heller ikke på at denne butikken taper noe på dette akkurat.

Jeg heier på buksene. Det er tydeligvis det beste vi har i OL i år. Hurra!

PS: Ja, det kommer nok en videoblogg nr. 101 :O

…og det blir nok mer. Jeg elsker nemlig musikk, liker å skrive om det og selv om det stadig vekk kommer spørsmål om jeg kan videoblogge, blogge “vanlig” og slikt som jeg gjorde for et år siden, er det ikke så fristende. Det vil nok bli stort sett musikk på denne bloggen framover også.

MEN jeg er å finne på diverse andre steder. Blogger på tumblr og tvitrer stadig vekk. Sjekk ut På Nett!

Hva er det egentlig du vil ha på radiomann.com?

For Moddi er en norsk artist som dukker opp med et album i hånda. Der står det Fluriography, og rundt albumet strekker det seg solstråler som roper på å havne i cd-spilleren. Play. Det første jeg tenker på er…is. Av en eller annen merkelig grunn. Jeg elsker is. Særlig å putte sammen deilig is, med en god cd, aka Fluriography. For å si det uten å bruke 100 ord på det: Jeg elsker albumet.

Teaser fra albumet og sistelåten Krokstav-Emne som er den eneste låten på norsk.

Med en ufattelig deilig vokal, stemningsfull gitar og en horde av nydelige og velspilte instrumenter blir dette albumet en fryd for øret. Det er som om jeg har lukket øynene, lagt meg ned på en eng med sommerfugler flyvende rundt meg og bare drømmer meg bort sammen med en person man er kjempeforelsket i. Det er sårbart, det er drømmende, lekent og vakkert.

BRB – må ut å legge meg på en eng med Walkmanen min.

Sjekk ut Fluriography her:
Wimp
Spotify

Walls by Susanne Sundfør

Jeg har sett denne damen live før, i sin flotte strikkete genser, og regner også med å se henne iår da hun spiller på Øya. MEN nå kommer hun snart med album. Første smakebit er allerede levert, og hvis resten av albumet er som singelen The Brothel, kommer albumet til å nå stooooooore høyder. Hør selv på herligheten:

The Brothel by Susanne Sundfør

Hør singelen The Brothel på:
Wimp
Spotify

Geir Zahl. Han fra Kaizer. Ikke bare han, men også Jannove Ottesen, Morten Abel og Thomas Dybdahl er med i denne dødelige sammensveisingen. Onkel har gått fra Kaizer, til seg selv for å lage et album som er, hva gruppenavnet heter, dødlig. Albumet kom på mandag og siden den tid har albumet vært å høre fra machøytalerne. Uncle Deadly er gruppens navn.

Førstesporet på albumet. Be Careful What You Wish For.

Musikken kan trygt kategoriseres som en nyvinning ut av Kaizer, bare i en roligere sammenheng. En musikktype som ikke helt kan settes i en enkel sjanger, men istedenfor nevnes som en blanding av litt diverse typer rock. Geir Zahl har klart å fenge meg med dette albumet. Jeg tror jeg ikke er langt unna sannheten når jeg sier dette er et av årets beste album så langt.

Hør Uncle Deadly – Monkey Do her:
Wimp
Spotify

Jeg ser for meg at jeg sitter der med en skjelvende stemme, prater før jeg tenker og sakte men sikkert så går det opp for meg at dette går rett til et veldig varmt sted. Kan også se for meg at intervjupersonen bare setter en stor strek over arket sitt og sier på høflig vis “vi gir deg beskjed vi…”. Også hører jeg aldri noe fra de mer.

Snakker vi random bildevalg? Eh. JA!

Som du skjønner. Ja, jeg er nervøs. For hva skal en nervøs, sjenert liten radiotass gjøre for å mestre en intervjusituasjon? Hva skjer i et intervju? Likt som et radiointervju? Er det virkelig noen som biter deg eller får man kake og saft for å roe ned nervene?

Uff, så mange spørsmål. Det er bare å finne fram pekefingeren og fuckyoufingeren for å krysse de for meg. Takk!

…og takk igjen for maaaange bidrag til arenahjelp på spotify. You make me happy!