…ellers tryner du. (uff)

Tenk deg den deilige følelsen av å dra fram dressjakka og finne en 200-lapp krølla i den ene lomma. En ufattelig deilig overraskelse som jeg føler nå i musikken. Med Lissie. Hun kom fra intet til iPoden og gjorde undertegnende helt crazy.

Med en countryinspirert og crispy stemme som uten tvil setter sitt særpreg og orginalitet på musikken blir Lissie en artist man elsker. Av en eller annen merkelig grunn roper musikken hennes en krysning mellom Amy McDonald og Ellie Goulding. En dose av Amy sin fantastiske stemme og litt sjanger kanskje. Blandet med Ellie sin “sprøhet”.

Cathing a Tiger anbefales til deg som liker det meste. Skaff deg albumet. Du vil vel ikke gå fra en dressjakke med 200kr i lomma?

Hør albumet på:
Wimp
Spotify

Kjære Gud, himmelske far. Du som sitter der. Du som visstnok skal klare å styre så mye. HJELP MEG! Jeg har en sang på hjernen, den kom inn i en ufattelig stor fart etter en lytt på et nytt kongealbum fra Eminem (Recovery). Hør selv da:

Håper du kan hjelpe meg, for den låta har gravd seg fast og går på repeat. Riktignok er den kanonbra, men HJELP! Så Gud, jeg vil fraråde deg fra å høre på albumet da du selv vil gå crazy banana. Og en Gud som hører på rap, næh.

Amen.

Min 1000. publiserte bloggpost inneholder:Han herjet rundt i hjernen ifjor med låten Fool (hør nederst), ettersom at han var finalist til årets Urørt. Nå, et par måneder etter Urørtfinalen, kaster han ut en låt som jeg bare må innrømme at jeg ELSKER.

Det låter skranglete, teknisk og fengende. Hør på denne fantastiske Weathervanes and Chemicals fra Team Me:

Da er det bare å slenge seg ned i godstolen, kjøpe låta og glede seg til et album fra denne herlige karen. Sjekk også ut urørtsiden hans for flere godbiter.

Hvis du ikke har hørt den enda, her er Team Me sitt finalebidrag fra Urørt. En ufattelig fin låt, Fool:

Den har blitt testet høyt og lavt. Inne og ute. I sol og vind. Sittende og gående. Til bussing og til macing. Det meste har den fått blitt med meg på. Dette er historien om Joakim Radiomann og øreproppene fra Beats.

Jeg stod plutselig der. Sammen med en mann i oransje dress. Han sa “skal ha en sånn engang sjæl jeg”. Hvis mannen i oransje drakt med bokstavene e,x,p,e,r og t sier at det er bra, er det vel bra da. Lykkelig gikk jeg ut av butikken vel 1700 norske kroner fattigere.

Vel på jobb kunne jeg ikke dy meg. Pakningen som var like stor som en ti-pack krone-is, måtte jo åpnes. I boksen var enda en boks, i boks2 lå de. De lekre ørepluggene Dr. Dre har laget til meg. Svarte plugger og en rød ukrøllbar ledning.

Det var bare starten på noe godt. Bedre skulle det bli da jeg bestemte meg for å teste disse. De ble testet overalt med et smilende fjes. Her er min mening om Dr. Dre sitt arbeid:

Beats er klasseørepropper. Ingen tvil om at det er noe annet enn det andre merker som Sennheiser, Creative, Sony og Phillips har gitt meg tidligere. Lyden er rik på detaljer og gir meg stort sett den lyden jeg vil ha. En velflytende og myk, men alikevel crispy lyd. Jeg er bortkjemt med lyd fra Dali-høytalere hjemme med en knallerå lyd, og jeg føler jeg nesten kan si at jeg har Dali i øra med Beats. Proppene har 8 par propper som skal gjøre som skal gjøre at du har nok å velge i, slik at du får noen som passer i ditt øre. Og hvor deilig er det ikke med ukrøllbar ledning?!

MEN er det verdt 1700? Nei. Det er en meget stiv pris for noen ørepropper, og det er vel liten tvil om at det er navnet som koster, kontra kvaliteten. Proppene mangler mye dybde i seg, og vil helst lage grøt framfor å levere en helhetelig sound som gjør det lettere å høre detaljer. Dessuten er dette propper som lager SÅ ufattelig mye lyd når man går at jeg har gått over til å droppe ørepropper mens jeg går fra bussen. Formen på selve hodet til proppene er så mongo at den på en måte henger utenfor ørene selv om den er helt inne i øret. Det gjør fort at proppen beveger litt på seg og at man fort kommer nært noe.

Flotte ørepropper, til en alt for stor stiv pris. Kjøp deg heller noe Bose eller noe fra HiFi-kjeder, til en billigere pris og kanskje med bedre kvalitet. Men takk for tipset, alle twittervenner. Velbrukte 1700 det… hehe ;P

Det har kommet to veldig artig satsninger i musikknorge den siste tiden. Lovly og beat. Ettersom beat bare er en ren musikkbutikk uten noe spesielt unikt velger jeg heller å skrive om lovly.

Skjermdump av beat.no

For et par uker siden dukket det opp en mail fra Lovly som pent spurte om de kunne hente ut hvilke låter jeg har blogget om og med beskjed om at jeg skulle få betateste. Ja, sa jeg men fikk lite med betatesting, selv om mailen kunne love det ene og det andre. Det samme for meg!

Skjermdump av forsiden (og nesten den eneste siden) til lovly.no

Nå som tjenesten er åpen og mulig for alle å bruke må jeg si jeg er skuffet. Etter å ha brukt en lignende tjeneste i Hypem håpet jeg på noe i samme gate, men om tjenesten er i samme gate er det nok flere hundre gatenumre imellom de, Hypems fordel. Lovly tilbyr kun en toppliste over hva bloggere blogger om når det gjelder musikk. Thats it. No more. Boooring.

Skjermpdump av Hype Machine.

Det lovly skal ha skryt for er deres satsning på å få prøve å fram norsk musikk, dessverre mister de mye. Jeg hadde håpet at mine poster om f. eks. John Snow hadde havnet på en side slik at folk kunne utforske norsk musikk utenom det alle vet finnes.

Godt forsøk Lovly!

Det blir mye bussing på undertegnende når bussen bestemmer seg for å kjøre innom alt mulig av steder, og ettersom at tiden man brukte på Radioresepsjonens podcaster nå er borte, må det brukes mer tid på musikk. Derav måtte jeg her om dagen fylle på mer ny musikk, hvor et av valgene var Jack Johnson sitt nye album som kom på mandag.

Jack Johnson – You And Your Heart

Han står for en av mine store stemningslåter for sommeren, Upside Down. Når han bestemmer seg for å komme med et nytt album er det på sin plass at den havner i mine hender, noe jeg ikke angrer et sekund på. Etter å ha hørt på albumet hele tiden under bussturene og mer til har jeg bestemt meg: Dette er LØVLY. VERI LØVLY.

Albumet oser av brusende sommerliv og jeg får så lyst til å gjøre som de gjør i musikkvideoen. Ta surfebrettet fram og surfe… Men det kan jeg ikke. Drømmene som oppstår i det jeg sitter på bussen og hører Jack får jeg lov til å gjøre hva jeg vil. Så min redsel mot vann og det at jeg faktisk ikke har et surfebrettet forsvinner…

Bare å nyte albumet som du finner på WiMP og Spotify.

Kanye West er ikke langt unna å skape en ny plate. I det han sitter å fikler på albumet i studioet, er det en eller annen random gangstah som flower fram den schpaa macen sin, pusher Internet og go! Vips, så har vi en ny låt av Kanye på interwebben. Så, la oss høre da. Hva selveste rappe-mikrofonen-fra-Taylor-når-hun-skal-takke-Kanye har klart med låta Power.

Kanye West feat. Dwele – Power

I skrivende stund har jeg ikke hørt låta så innmari mange ganger, men jo flere runder den går i hjernen, jo mer fengende blir det. En veldig stor smule bedre å høre Kanye uten all den autotuningen som vi har hørt fra hans siste album.

Om det er starten på et ufattelig godt album får vi se når det kommer. Det er per nå ikke satt noe dato på utgivelsen. Hva syntes du?

Foto: MTVPress