Det er ikke så fryktelig mange timene til vi beveger oss over til den største festivalen i Norge, Øyafestivalen. Spenningen i leiligheten er til å ta og føle på nå som det pakkes til festival. Mens det pakkes må det lyttes til litt Øyamusikk. Øya har plukket sammen en god blanding artister, og her er et par av favorittene:

The XX – Islands

Et kongelig band som kommer til å sette prikken over i-en under Øya med å avslutte lørdagen. Kanskje ikke like heftig dansbar avslutning som fjorårets fra Røyksopp, men at det kan bli en bra musikkopplevelse tviler jeg ikke på.

The Gaslight Anthem – American Slang

American Slang er mitt favorittalbum i disse dager. Flere av låtene fra albumet svirrer rundt i hodet, og det skal bli mer enn suverent å se de stå på Enga på onsdagen.

John Olav Nilsen og Gjengen - Hull i Himmelen

Fra å ha turnert nesten hele Norge ifjor er det klart for å gjøre det samme dette året. Forskjellen er bare at folk kjenner til deres låter enda mer og dermed blir det enda mer allsang. Fra å være de som ga meg en av fjorårets favorittplater kan de kanskje gå til å være de som gir meg den beste konsertopplevelsen i år? Vi får se!

Ses vi på Øya? Jeg vet at jeg skal møte Guro der!

last.fm er en fantastisk tjeneste. Du hooker den opp til iTunes, iPhonen og alle streamingtjenester og VIPS! Så har du statistikk over din egen musikksmak. Jeg har holdt meg godtroende til denne tjenesten i et par år tilsammen med en lang pause. Det siste halvåret har jeg iallefall hatt last.fm gående mesteparten av tiden, og hva har blitt hørt på? Jo, dette:

1. Ellie Goulding – Guns and Horses

2. Marina & The Diamonds – Mowgli’s Road

3. John Snow – Supersonic

4. Susanne Sundfør – The Brothel
5. OK Go – This Too Shall Pass
6. Aleksander With – Honest Know
7. Regina Spektor – The Call
8. Sia – Clap Your Hands
9. Broken Bells – The High Road
10. Vampire Weekend – White Sky

Brandon Flowers, kjent som frontfigur og vokalist i The Killers, hopper nå ut av The Killers (for en liten stund) for å prøve seg alene. Albumet Flamingo skal etter planen komme iløpet av september. Riktignok har Brandon prøvd å holde kortene tett til brystet, noe hjemmesiden hans antyder.

Første singelen er allerede ute. Crossfire. Som storfan av The Killers har forventningene vært store, og denne låten tok forventningene til albumet et hakk tilbake. Ikke noe hokkuspokkus, men heller en popete, Eurovision-style låt. Lytt selv på Brandons egne hjemmeside eller her:

Brandon Flowers – Crossfire (kjøp singelen)

…ellers tryner du. (uff)

Tenk deg den deilige følelsen av å dra fram dressjakka og finne en 200-lapp krølla i den ene lomma. En ufattelig deilig overraskelse som jeg føler nå i musikken. Med Lissie. Hun kom fra intet til iPoden og gjorde undertegnende helt crazy.

Med en countryinspirert og crispy stemme som uten tvil setter sitt særpreg og orginalitet på musikken blir Lissie en artist man elsker. Av en eller annen merkelig grunn roper musikken hennes en krysning mellom Amy McDonald og Ellie Goulding. En dose av Amy sin fantastiske stemme og litt sjanger kanskje. Blandet med Ellie sin “sprøhet”.

Cathing a Tiger anbefales til deg som liker det meste. Skaff deg albumet. Du vil vel ikke gå fra en dressjakke med 200kr i lomma?

Hør albumet på:
Wimp
Spotify

Kjære Gud, himmelske far. Du som sitter der. Du som visstnok skal klare å styre så mye. HJELP MEG! Jeg har en sang på hjernen, den kom inn i en ufattelig stor fart etter en lytt på et nytt kongealbum fra Eminem (Recovery). Hør selv da:

Håper du kan hjelpe meg, for den låta har gravd seg fast og går på repeat. Riktignok er den kanonbra, men HJELP! Så Gud, jeg vil fraråde deg fra å høre på albumet da du selv vil gå crazy banana. Og en Gud som hører på rap, næh.

Amen.

Min 1000. publiserte bloggpost inneholder:Han herjet rundt i hjernen ifjor med låten Fool (hør nederst), ettersom at han var finalist til årets Urørt. Nå, et par måneder etter Urørtfinalen, kaster han ut en låt som jeg bare må innrømme at jeg ELSKER.

Det låter skranglete, teknisk og fengende. Hør på denne fantastiske Weathervanes and Chemicals fra Team Me:

Da er det bare å slenge seg ned i godstolen, kjøpe låta og glede seg til et album fra denne herlige karen. Sjekk også ut urørtsiden hans for flere godbiter.

Hvis du ikke har hørt den enda, her er Team Me sitt finalebidrag fra Urørt. En ufattelig fin låt, Fool:

Den har blitt testet høyt og lavt. Inne og ute. I sol og vind. Sittende og gående. Til bussing og til macing. Det meste har den fått blitt med meg på. Dette er historien om Joakim Radiomann og øreproppene fra Beats.

Jeg stod plutselig der. Sammen med en mann i oransje dress. Han sa “skal ha en sånn engang sjæl jeg”. Hvis mannen i oransje drakt med bokstavene e,x,p,e,r og t sier at det er bra, er det vel bra da. Lykkelig gikk jeg ut av butikken vel 1700 norske kroner fattigere.

Vel på jobb kunne jeg ikke dy meg. Pakningen som var like stor som en ti-pack krone-is, måtte jo åpnes. I boksen var enda en boks, i boks2 lå de. De lekre ørepluggene Dr. Dre har laget til meg. Svarte plugger og en rød ukrøllbar ledning.

Det var bare starten på noe godt. Bedre skulle det bli da jeg bestemte meg for å teste disse. De ble testet overalt med et smilende fjes. Her er min mening om Dr. Dre sitt arbeid:

Beats er klasseørepropper. Ingen tvil om at det er noe annet enn det andre merker som Sennheiser, Creative, Sony og Phillips har gitt meg tidligere. Lyden er rik på detaljer og gir meg stort sett den lyden jeg vil ha. En velflytende og myk, men alikevel crispy lyd. Jeg er bortkjemt med lyd fra Dali-høytalere hjemme med en knallerå lyd, og jeg føler jeg nesten kan si at jeg har Dali i øra med Beats. Proppene har 8 par propper som skal gjøre som skal gjøre at du har nok å velge i, slik at du får noen som passer i ditt øre. Og hvor deilig er det ikke med ukrøllbar ledning?!

MEN er det verdt 1700? Nei. Det er en meget stiv pris for noen ørepropper, og det er vel liten tvil om at det er navnet som koster, kontra kvaliteten. Proppene mangler mye dybde i seg, og vil helst lage grøt framfor å levere en helhetelig sound som gjør det lettere å høre detaljer. Dessuten er dette propper som lager SÅ ufattelig mye lyd når man går at jeg har gått over til å droppe ørepropper mens jeg går fra bussen. Formen på selve hodet til proppene er så mongo at den på en måte henger utenfor ørene selv om den er helt inne i øret. Det gjør fort at proppen beveger litt på seg og at man fort kommer nært noe.

Flotte ørepropper, til en alt for stor stiv pris. Kjøp deg heller noe Bose eller noe fra HiFi-kjeder, til en billigere pris og kanskje med bedre kvalitet. Men takk for tipset, alle twittervenner. Velbrukte 1700 det… hehe ;P