last.fm er en fantastisk tjeneste. Du hooker den opp til iTunes, iPhonen og alle streamingtjenester og VIPS! Så har du statistikk over din egen musikksmak. Jeg har holdt meg godtroende til denne tjenesten i et par år tilsammen med en lang pause. Det siste halvåret har jeg iallefall hatt last.fm gående mesteparten av tiden, og hva har blitt hørt på? Jo, dette:

1. Ellie Goulding – Guns and Horses

2. Marina & The Diamonds – Mowgli’s Road

3. John Snow – Supersonic

4. Susanne Sundfør – The Brothel
5. OK Go – This Too Shall Pass
6. Aleksander With – Honest Know
7. Regina Spektor – The Call
8. Sia – Clap Your Hands
9. Broken Bells – The High Road
10. Vampire Weekend – White Sky

Hei igjen. Hmm… Kanskje teit å starte et blogginnlegg med “hei igjen”, men shit au. Her sitter jeg iallefall. På en lørdag. Ser på NRK3 og en fantastisk rockeoppvisning, og lurer på hva jeg skal skrive på bloggen. Vi snakker allerede om prestasjonsangst ja, etter at så mange ropte hei til blogglysten, ble den redd.

Hvordan går det med meg? Jo, bra. Siden sist har det vel ikke skjedd så mye. Har flyttet til Hønefoss sammen med min utrolig søte kjæreste:

Nei…ehm. Ligner litt på kjæresten, men istedenfor var det bilde av huseierens katt, som også forøvrig er utrolig søt. Jeg har fått meg et TV-bord, en rød skriver, blåe tallerkner, et par nye blurays, et par nye radioer og en puff i denne nye leiligheten.

Siden sist har jeg fått meg jobb i P5, som jeg avslutter denne måneden. Rett under en måned igjen til jeg må legge min tillit over til at NAV spytter ut nok penger til at jeg får ha et smil om munnen. Men jeg har planer. Noen utrolig spennende planer også, som jeg egentlig vil skrike ut… Men neida.

Hva har så du gjort siden sist?

Da kom den endelig. Den derre blogglysten. Lysten til å taste løs på tastaturet og havne opp med noe unyttig informasjon som folk alikevel leser. Lysten til å bare være meg selv i skriftlig form. Den er tilbake etter et fravær på snart et år. Si hei til lysten.

(Her pleier det jo vanligvis å være et bilde. Det er det ikke idag.)

For dere som har fulgt meg i ovet et år på denne bloggen (ja, jeg vet det fortsatt er en god del av dere), så skal dere vite at jeg savner dere. Deg. Du ja. Du som var så koselig at du valgte å kommentere på MIN blogg av alle steder. Du som i ettertid maste om jeg ikke kunne videoblogge mer. Deg savner jeg.

Og du skal vite jeg har prøvd. Jeg har prøvd å samle sammen noen ord, jeg har prøvd opptil flere ganger å finne på noe å videoblogge om, men det har ikke funket. Det har endt opp med en video hvor jeg bare slår meg selv hardt grunnet dårlig fantasi og kreativitet.

Det var egentlig bare det jeg ville fortelle i denne bloggposten: Jeg har fått litt blogglyst tilbake, så nå kommer jeg til å bruke den opp framover. Og med tanke på at jeg sikkert kommer til å henge hos NAV fra slutten av denne måneden her, får jeg sikkert litt tid inneblandt å klage på NAV (som alle må hele tiden).

MEN si hei til blogglysten da!

Foto: Håkon Karlsen / dfd.no

Hvem er jeg?
Jo, jeg er en 20 år gammel blid gutt, bosatt i Hønefoss. Etter en sommer med jobb i P5 er jeg nå på jakt etter en ny jobb. Jeg har vært i arbeidslivet siden jeg var 14 år med faste sendinger på Radio Drammen, og holdt meg til radioyrket til den dag idag. Jeg trives godt i radiobransjen, men har øynene oppe for et yrkeskifte.

Siden det nå er midt på sommeren, så er det ikke overraskende at det er få jobbtilbud på Finn. Derfor har jeg valgt å benytte meg av de kanalene jeg kan for å få litt hjelp i jakten på en jobb.

Arbeid jeg liker
- PR
- Media generelt (Radio, TV, avis + +)
- Lys- og lydarbeid
- Arbeid rettet mot musikk
- Arbeid rundt sport
- Data og IT
- Multimedia (film, cd osv)

Kvalifikasjoner
- Pliktoppfyllende, snill, hyggelig, arbeidshest, imøtekommende. Vant til arbeide effektivt, både selvstendig og sammen med andre. Elsker nye utfordringer, og er ikke redd for å trykke på tastaturet.

Arbeidserfaring
2004-2008: Radio Drammen Aktuell AS, Drammen
Programleder
2008-2009: Radio Røyken & Hurum AS, Drammen
Programleder og redaksjonsansvarlig
2009–2010: Norsk Rikskringkasting, Trondheim
Programleder, NRK P3 og NRK mP3
2010: Simostranda IL
Lydprodusent ved skirenn og NM i skiskyting.
2010 – nå: P5 Halve Norge AS
Programleder, P5

Utdanning
2005 – 2008: Akademiet VGS Drammen
Medier og kommunikasjon

Fritidsinteresser
Stor interesse for lyd, musikk, data, nye teknologiske oppfinnelser og dingser, sosiale medier, web og sport.

Referanser og attester kan gis.

Vet du om en jobb? Eller sitter du kanskje selv på en jobb? Fortell meg gjerne på joakim.killingberg@gmail.com

Takk for hjelp, og det er lov å dele det videre med flere i verden.

…ellers tryner du. (uff)

Tenk deg den deilige følelsen av å dra fram dressjakka og finne en 200-lapp krølla i den ene lomma. En ufattelig deilig overraskelse som jeg føler nå i musikken. Med Lissie. Hun kom fra intet til iPoden og gjorde undertegnende helt crazy.

Med en countryinspirert og crispy stemme som uten tvil setter sitt særpreg og orginalitet på musikken blir Lissie en artist man elsker. Av en eller annen merkelig grunn roper musikken hennes en krysning mellom Amy McDonald og Ellie Goulding. En dose av Amy sin fantastiske stemme og litt sjanger kanskje. Blandet med Ellie sin “sprøhet”.

Cathing a Tiger anbefales til deg som liker det meste. Skaff deg albumet. Du vil vel ikke gå fra en dressjakke med 200kr i lomma?

Hør albumet på:
Wimp
Spotify

Den har blitt testet høyt og lavt. Inne og ute. I sol og vind. Sittende og gående. Til bussing og til macing. Det meste har den fått blitt med meg på. Dette er historien om Joakim Radiomann og øreproppene fra Beats.

Jeg stod plutselig der. Sammen med en mann i oransje dress. Han sa “skal ha en sånn engang sjæl jeg”. Hvis mannen i oransje drakt med bokstavene e,x,p,e,r og t sier at det er bra, er det vel bra da. Lykkelig gikk jeg ut av butikken vel 1700 norske kroner fattigere.

Vel på jobb kunne jeg ikke dy meg. Pakningen som var like stor som en ti-pack krone-is, måtte jo åpnes. I boksen var enda en boks, i boks2 lå de. De lekre ørepluggene Dr. Dre har laget til meg. Svarte plugger og en rød ukrøllbar ledning.

Det var bare starten på noe godt. Bedre skulle det bli da jeg bestemte meg for å teste disse. De ble testet overalt med et smilende fjes. Her er min mening om Dr. Dre sitt arbeid:

Beats er klasseørepropper. Ingen tvil om at det er noe annet enn det andre merker som Sennheiser, Creative, Sony og Phillips har gitt meg tidligere. Lyden er rik på detaljer og gir meg stort sett den lyden jeg vil ha. En velflytende og myk, men alikevel crispy lyd. Jeg er bortkjemt med lyd fra Dali-høytalere hjemme med en knallerå lyd, og jeg føler jeg nesten kan si at jeg har Dali i øra med Beats. Proppene har 8 par propper som skal gjøre som skal gjøre at du har nok å velge i, slik at du får noen som passer i ditt øre. Og hvor deilig er det ikke med ukrøllbar ledning?!

MEN er det verdt 1700? Nei. Det er en meget stiv pris for noen ørepropper, og det er vel liten tvil om at det er navnet som koster, kontra kvaliteten. Proppene mangler mye dybde i seg, og vil helst lage grøt framfor å levere en helhetelig sound som gjør det lettere å høre detaljer. Dessuten er dette propper som lager SÅ ufattelig mye lyd når man går at jeg har gått over til å droppe ørepropper mens jeg går fra bussen. Formen på selve hodet til proppene er så mongo at den på en måte henger utenfor ørene selv om den er helt inne i øret. Det gjør fort at proppen beveger litt på seg og at man fort kommer nært noe.

Flotte ørepropper, til en alt for stor stiv pris. Kjøp deg heller noe Bose eller noe fra HiFi-kjeder, til en billigere pris og kanskje med bedre kvalitet. Men takk for tipset, alle twittervenner. Velbrukte 1700 det… hehe ;P

Det er med en stor glede at jeg nå har fått slengt meg ned i godstolen (eh.. nei, det har jeg ikke enda) i min NYE leilighet. Flytteprosessen er øyeblikkelig ferdig, og deilig musikk kan igjen strømme igjennom Radiomannbloggen.

Det blir mer musikk….snart!