Det blir mye bussing på undertegnende når bussen bestemmer seg for å kjøre innom alt mulig av steder, og ettersom at tiden man brukte på Radioresepsjonens podcaster nå er borte, må det brukes mer tid på musikk. Derav måtte jeg her om dagen fylle på mer ny musikk, hvor et av valgene var Jack Johnson sitt nye album som kom på mandag.

Jack Johnson – You And Your Heart

Han står for en av mine store stemningslåter for sommeren, Upside Down. Når han bestemmer seg for å komme med et nytt album er det på sin plass at den havner i mine hender, noe jeg ikke angrer et sekund på. Etter å ha hørt på albumet hele tiden under bussturene og mer til har jeg bestemt meg: Dette er LØVLY. VERI LØVLY.

Albumet oser av brusende sommerliv og jeg får så lyst til å gjøre som de gjør i musikkvideoen. Ta surfebrettet fram og surfe… Men det kan jeg ikke. Drømmene som oppstår i det jeg sitter på bussen og hører Jack får jeg lov til å gjøre hva jeg vil. Så min redsel mot vann og det at jeg faktisk ikke har et surfebrettet forsvinner…

Bare å nyte albumet som du finner på WiMP og Spotify.

Coverbloggen? Det kan snart bli navnet, ettersom jeg nå har sluppet fram TO(!!!) coverlåter på en uke. Herregud asså. Men saken er at selveste Regina Spektor har lånt stemmen sin for å hjelpe Doctors Without Borders Emergency Relief Fund. …og det ikke på hvilken som helst måte Regina hjelper til. Hun drar fram den vakre stemmen sin på Radiohead sin No Suprises. Hør selv.

Foto: The College Hill Independent

Da er vi vel enig om at vi går og hjelper denne saken, samtidig som vi får en god låt?

Sjekk ut flere låter hos blahblahblahscience!

Det er også verdt å ta med en låt fra Regina som har fanget meg iløpet av den siste tiden. Dukket opp under en konsert med MUA fra Ringerike VGS. Forøvrig en fantastisk konsert. Låta heter The Call, og er vel kjent for de som elsker at løver prater i Narnia. Ikke hørt den? Hør den fantastiske låten her:

Regina Spektor – The Call

Helgen er her! Ikke hvilket som helst helg heller, dette er den helgen der fjortizzer og rus(s) tar spaserturen til nærmeste stedet som er aktuel for å drikke øl. Der drikker de seg dritings, og angrer de neste dagene etterpå… Lærer aldri.

For oss som heller liker å holde oss til rolige former, må jeg trekke fram en låt som har gravd seg innover øregangen og helt inn til musikkhjernen min. Den er så fengende at det nesten er skummelt. Dette er Sia – Clap Your Hands:

Skummelt fengende fra damen som jeg tror vi kommer til å høre mye mer ifra framover. Hurra for Sia! Skål.

Festivalene rundt om setter opp navn på plakaten sin i disse dager, men det er dessverre et navn jeg ikke ser så ofte, som burde være der. Lama. En festlig blanding av jazz, elektronika og rock i et. Jeg har slengt ut låten Beginning av de før, men noe godt kan aldri gjentas ofte nok:

Lama – Beginning from Lama on Vimeo.

Denne låten er kanskje den aller beste låten laget av et norsk band, hvis man regner utifra gåsehudskalaen min. Beginning er fra deres sistealbum Look What You Made Us Do, som er et album jeg elsker å drømme meg bort med. Lama kom med ny singel på mandag og du kan sjekke ut mer av Lama på WiMP heeeeer.

Jeg ramlet innom en fisefin musikkblogg med navn Slowcoustic igår og fikk høre noen vakre toner. Vakre toner fra Australia og Anugs & Julia Stone. Jeg ble småforelsket i deres låt Big Jet Plane etter et lytt, og jeg har alltid lyst til å gjøre det litt småforelska også, så værsegod:

Angus & Julia Stone – Big Jet Plane

Låta er hentet fra deres album Down The Way som ble plassert i platehyllene denne måneden.
Albumet kan du høre her:
WiMP
Spotify

Jeg er så poppis at jeg får frierbrev fra musikere jeg. Eller, jeg liker å tro jeg er poppis. Flere band og artister har sendt over mail om at jeg bør sjekke ut låtene deres. Noe jeg alltid gjør, men det er ikke alltid jeg finner det så interessant at jeg velger å skrive om det. Men jeg tenkte at jeg må jo skrive om hva jeg får i mailboksen min av og til. Ta vel i mot John Snow.

Telemark, sommeren 2008. Ved årsskifte var de et komplett band, og dro fort over til Irland for å lage EP. Vips, 14. Januar 2010 var EPen ute, der man finner fire vakre låter, deriblandt Supersonic:

Akustisk versjon av Supersonic, spilt inn hos Radio Grenland.

EPen er kjøpt, og i disse dager sitter undetegnende og synger med på musikk som er veldig bra. Anbefaler deg virkelig å høre musikken til John Snow på MySpace sidene deres eller ved å kjøpe EPen på iTunes. Jeg kan nesten vedde litt på at vi kommer til å få høre mer fra John Snow iløpet av 2010 og framover. GO ON! Hva syntes du?

…og dersom du er et band som føler for å sende meg promo, link eller annet staselige ting skal du få lov til det. joakim(at)radiomann.com as always.

Velkommen ombord til Susanne sitt univers. Du går inn i hennes univers, og blir redd. En litt dyster, men alikevel perfekt åpning. Det fryser på ryggen, du fryser på armene. Ja, egentlig overalt. The Brothel hviskes inn i øret ditt, mens du føler at du rett og slett har kommet feil. Du vil ikke dø nå. Du vil ikke være i himmelen. Nei, du er ikke det. Du hører bare på et av Norges beste album noensinne.

Susanne Sundfør – The Brothel

Kanskje du er som meg; tross at singelen The Brothel er temmelig ny, er det alikevel den låta jeg har hørt på flest ganger iløpet av det siste året. En singel som beskrives best med følgende ord: Best. Så, da kan du vel si at forventningene til albumet var stort? Oh yeah, men faen som hun innfrir.

Susanne live på Lydverket med Turkish Delight. Du kan sjekke The Brothel live her.

Som tidligere nevnt, i dét plata er inne i cd-spilleren havner du midt inne i noe spesielt. Susanne sitt eget fantastiske univers. Med låter som Black Widow, Its All Gone Tomorrow, Turkish Delight og O Master sitter du igjen med et kongelig smil og tanker om å være inne i et fjell med mystisk lysetting, trippende dråper som treffer små vannkilder.

Susanne kom som et frisk pust med Walls, og leverte med påfølgende album. Hun kom med et av norges friskeste pust med The Brothel og leverer noe så innigranskæven med dette albumet. Skaffer du ikke dette albumet til platesamlingen din, vil jeg si du ikke har en verdig platesamling. Gratulerer, Susanne!